Hva er rentefond?
Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Rentefondene deles inn i hovedkategoriene likviditetsfond, obligasjonsfond og andre rentefond.
Derivater er ganske enkelt verdipapirer som har en verdiutvikling som avhenger av verdien på et annet verdipapir, en indeks eller en råvare. Opsjoner, warrants, forwards og futures er eksempler på ulike former for derivater.↩
Kredittrisiko er sannsynligheten for at en utsteder av en obligasjon ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser når obligasjonen forfaller. Obligasjonsfond og pengemarkedsfond er utsatt for slik kredittrisiko gjennom sine investeringer i obligasjoner.↩
Et obligasjonsfond er et rentefond som kan investere i rentebærende papirer med lengre løpetid enn 1 år.↩
Pengemarkedsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år).↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
Likviditetsfond:
Likviditetsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Et likviditetsfond er et rentefond662a8169a082c som utelukkende kan investere i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år). Lavest risiko662a8169a080a betyr imidlertid også lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning662a8169a0775 enn på en høyrentekonto i bank. Alle verdipapirfond, også rentefond, er lovpålagt å spre sine investeringer på flere papirer og utstedere (minimum 16 utstedere (unntak for stat)).
Likviditetsfond er delt inn i følgende grupper:
- Likviditetsfond med lav risiko: Dette er fondsgruppen med aller lavest risiko. Disse fondene investerer i de korteste rentepapirene (korte papirer har lavere risiko). I tillegg tar disse fondene liten kredittrisiko, noe som betyr at de investerer i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og banker.
- Likviditetsfond: Også disse fondene investerer i de korteste rentepapirene, men de kan ta litt mer risiko enn pengemarkedsfond662a8169a0671 med lav risiko. Fondene kan også investere i rentepapirer som er utstedt av private foretak som industriselskaper og lignende.
- Internasjonale likviditetsfond: Fond som investerer i rentepapirer i annen valuta enn norske kroner og som ellers oppfyller kravene som gjelder for likviditetsfond.
Hvem passer likviditetsfond for?
Likviditetsfond er egnet for plassering av kortsiktig bufferkapital, og er et godt alternativ til bankenes høyrentekonto. Hvis bilen må på verksted eller vaskemaskinen ryker, er disse sparepengene gode å ha, de gir deg trygghet og fleksibilitet i hverdagen. Den må være tilgjengelig på kort varsel, og ikke særlig utsatt for verdisvingninger.
Obligasjonsfond:
Obligasjonsfond662a8169a065b er verdipapirfond662a8169a071b der midlene investeres i langsiktige rentepapirer (med bindingstid over 1 år).
Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er at obligasjonsfondene har større kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som følge av en renteendring. Samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere enn i et pengemarkedsfond over tid.
Obligasjonsfondene er inndelt i grupper etter hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har:
- Obligasjonsfond 0-2: Fond som vanligvis investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer.
- Obligasjonsfond 2-4: Fond som vanligvis investerer i middels lange rentebærende verdipapirer.
- Obligasjonsfond 4+: Fond som vanligvis investerer i lange rentebærende verdipapirer.
- Internasjonale obligasjonsfond: Fondene i denne gruppen har en portefølje662a8169a0686 bestående av rentebærende verdipapirer i utenlandsk valuta, eller en kombinasjon av norsk og utenlandsk valuta.
Hvem passer obligasjonsfond for?
Obligasjonsfond egner seg til sparing i noen år for å ha råd til større innkjøp og investeringer, som egenkapital ved bil-, hytte- eller båtkjøp, eller bryllup. Pengene må ikke være tilgjengelig på kort varsel, og du kan med fordel ha noe mer svingningsrisiko i sparevalgene dine, og slik øke forventet avkastning. Obligasjonsfond passer godt til sparing på mellomlang sikt.
Andre rentefond
Rentefond som ikke tilfredsstiller kravene for å kunne bli klassifisert i de gruppene som er nevnt ovenfor klassifiseres i en egen kategori, kalt andre rentefond. Dette kan for eksempel være rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene, eller bruker derivater662a8169a057a eller investeringsteknikker som for eksempel gearing eller shortsalg, som ikke er tillatt for de andre gruppene.
Derivater er ganske enkelt verdipapirer som har en verdiutvikling som avhenger av verdien på et annet verdipapir, en indeks eller en råvare. Opsjoner, warrants, forwards og futures er eksempler på ulike former for derivater.↩
Kredittrisiko er sannsynligheten for at en utsteder av en obligasjon ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser når obligasjonen forfaller. Obligasjonsfond og pengemarkedsfond er utsatt for slik kredittrisiko gjennom sine investeringer i obligasjoner.↩
Et obligasjonsfond er et rentefond som kan investere i rentebærende papirer med lengre løpetid enn 1 år.↩
Pengemarkedsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år).↩
Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
