IPS - individuell pensjonssparing
Individuell pensjonssparing (IPS) er en gunstig ordning for deg som ønsker å spare mer til egen pensjon.
Diversifisering omtales også som risikospredning. Når et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, gir det mindre svingninger i fondets verdi (dvs. mindre risiko) enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer.↩
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
På en IPS-konto kan du få fradrag i alminnelig inntekt for innskudd til ordningen på inntil 15 000 kroner i året. Skatten betales først når du tar pengene ut ved pensjonsalder, og beløpet skattlegges da som alminnelig inntekt.
Sparer du 15 000 kroner i 2022, får du 3 300 kroner i redusert skatt (22 %). Denne skattefordelen kan du for eksempel benytte til annen sparing frem mot pensjonsalder slik at du får ytterligere avkastning662adbc0a0bc3 på pengene.
Midlene på IPS-kontoen er unntatt formueskatt og løpende beskatning av avkastningen. Det er ikke satt noe tak for samlet sparing i ordningen.
Det er viktig å være oppmerksom på at pengene du har spart på IPS-konto er låst inntil pensjonsalder. Du kan starte uttak fra fylte 62 år. Utbetalingen må vare i minst ti år og kan tidligst stoppe når du er 80 år. Du kan spare på IPS-konto fra du er 18 til 75 år.
IPS662adbc0a0be2 kan tilbys av forvaltningsselskap662adbc0a09fd for verdipapirfond, banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og verdipapirforetak. Det er ikke satt noen begrensning i hvilke verdipapirer du kan investere i, og det er heller ikke noe krav til diversifisering662adbc0a09ac av pengene.
For de aller fleste vil det likevel anbefales å sette hoveddelen av sparingen i verdipapirfond, som er velregulerte og har innebygde krav til risikospredning.
De fleste tilbyderne har skreddersydde løsninger for deg som ikke ønsker å velge plassering av pengene selv. En god tommelfingerregel er å sette en høy andel av sparingen i aksjefond662adbc0a0b82 når du har mange år igjen til pensjonsalder, for så å redusere risikoen ved å flytte over til rentefond662adbc0a0ca5 når du nærmer deg pensjonsalder.
Her finner du en oversikt over VFFs medlemmer, hvor mange tilbyr IPS-avtaler.
Diversifisering omtales også som risikospredning. Når et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, gir det mindre svingninger i fondets verdi (dvs. mindre risiko) enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer.↩
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fondene som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse og gir jevnlig informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Finanstilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).↩
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Forvaltning av verdipapirfond er underlagt konsesjon og tilsyn av Finanstilsynet.↩
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
Avkastning er det du har tjent (eller tapt) på en investering. I et verdipapirfond er avkastningen det samme som verdiendringen på dine fondsandeler over en bestemt periode, for eksempel ett år.↩
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
Spørsmål og svar om individuell pensjonssparing (IPS)
Hvem bør opprette IPS-konto?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Skattefordelene ved IPS-ordningen kan bli store over tid. Om du vil spare til pensjon selv, i tillegg til tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver, bør du gjøre det gjennom en IPS-konto, så lenge du er komfortabel med å låse pengene til pensjonsalder.
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Hva bør jeg investere i?
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
Du velger selv hvordan IPS-pengene skal investeres. Det er ikke lagt noen begrensninger i lovverket for dette. Dersom det er lenge igjen til pensjonsalder, vil det være naturlig å ha det meste i aksjefond. Dersom det er kort tid igjen til pensjonsalder, kan du redusere risikoen ved å flytte penger over til rentefond.
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.↩
Verdipapirfondenes forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.↩
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Det finnes ulike typer risiko. Se egen omtale av bransjerisiko, forvalterrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, renterisiko, selskapsrisiko og valutarisiko.↩
Et rentefond er et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer, det vil si rentebærende papirer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond, pengemarkedsfond og andre rentefond.↩
Hvor mye må jeg sette inn hvert år?
Det velger du selv, inntil 15 000 kroner. Du kan ta pauser i sparingen eller slutte å spare når det passer deg.
Hvor lenge kan jeg spare i IPS?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Du kan spare i IPS662adbc0c2f8d fra du er 18 til 75 år.
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Kan jeg opprette flere IPS-kontoer?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Ja, men du kan ikke sette inn mer enn 15 000 kroner i året samlet i IPS-ordninger hos alle tilbydere.
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Kan jeg flytte IPS-midlene mellom tilbydere?
Ja, de oppsparte midlene kan flyttes til andre tilbydere.
Hva skjer med sparepengene hvis jeg dør?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Ved død, går IPS-midlene til arvingene som barnepensjon, etterlattepensjon eller som engangsbeløp til dødsboet.
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Kan jeg overføre penger fra "gammel" IPS-ordning til den nye ordningen?
Nei, det kan du ikke ettersom skattereglene er ulike for de to ordningene.
Hvordan starter jeg uttak fra ordningen?
Du kan starte utbetaling fra fylte 62 år og utbetalingene må fortsette til du er minimum 80 år. Utbetaling må skje over minimum 10 år. Ved uførhet kan utbetalingen starte tidligere.
Hva er forskjellen på "ny" og "gammel" IPS?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩
Den største forskjellen er skattereglene. I IPS-avtalen som ble tilbudt frem til 1. november 2017 ble utbetalingene fra IPS-ordningen skattlagt som pensjonsinntekt.
I den nye ordningen skal utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt.
Det vil si at den marginale skattesatsen, i mange tilfeller reduseres fra 43,6 % til 22 % ( i 2022).
Fra 2022 er imidlertid maksimalt sparebeløp i den nye ordningen redusert fra opprinnelig 40 000 kroner til 15 000 kroner, som tilsvarer det maksimale sparebeløpet i den gamle ordningen.
IPS står for individuell pensjonssparing og er en langsiktig spareform til egen pensjon med skattefordeler.↩