Holdt på spareavtalen
Høsten 2008 raste finanskrisen på sitt verste. Verden over var det store fall på børsene og Oslo Børs falt 64 % fra mai til
slutten av november 2008. De aller fleste fondssparere klarte likevel å holde på spareavtalen sin under og etter finanskrisen.
Ved å beholde spareavtalene sine har norske aksjefondssparere dratt stor nytte av nedgangsperioden. På denne måten fortsatte
de nemlig løpende å kjøpe seg inn i aksjemarkedet da kursene, sett i ettertid, var lave.
Gjennom spareavtaler alene har nordmenn tjent anslagsvis 3,2 milliarder kroner i perioden fra januar 2008 til desember 2010.
Fra 16,8 til 20,5 milliarder
Verdipapirfondenes forening gjennomfører hver høst en undersøkelse om antall spareavtaler blant alle sine medlemmer. Disse
viser at nordmenn i gjennomsnitt har spart 470 millioner kroner i måneden via spareavtaler de siste tre årene. I perioden
fra januar 2008 til desember 2010 har nordmenn på denne måten kjøpt aksje– og kombinasjonsfond for 16,8 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2010 var verdien av alle disse månedlige sparebeløpene ( januar 2008 til desember 2010) blitt til 20,5 milliarder
kroner – en avkastning på 3,2 milliarder kroner. Dette til tross for at det fortsatt er ca 15 % igjen til at verdensindeksen
er tilbake til nivået fra årsskiftet 2007/2008 og at det er 20 % igjen til at Oslo Børs er på samme nivå som toppen i mai
2008.
Maks uflaks som Donald Duck
De alternative ytterpunktene til spareavtale er i stedet å sette inn alle pengene på topp eller bunn. La oss anta at alle
nordmenn hadde maks uflaks som Donald og satt inn alle de 16,8 milliarder kronene i januar 2008, altså før kursfallet for
alvor startet. Ved utgangen av 2010 ville i så fall beløpet ha falt til 15,3 milliarder kroner — et tap på 1,5 milliarder
kroner.
Maks flaks som Fetter Anton
La oss i stedet anta at alle nordmenn med spareavtale heter Fetter Anton og satte inn de 16,8 milliardene på bunnen i det
globale aksjemarkedet i mars 2009. Hva ville de tjent da? Jo, de ville fått en avkastning på hele 11,4 milliarder kroner.
Et sted i mellom
Å treffe en bunn eller topp er i praksis svært vanskelig. Det er kun i bakspeilet du kan se om du traff på et gunstig eller
dårlig tidspunkt. Med en spareavtale havner du et sted i mellom. Derfor blir en spareavtale risikoreduserende over tid.
En annen stor fordel med spareavtale er at den virker disiplinerende. Det er psykologisk enklere å sette penger i aksjemarkedet
når det er gode tider. Samtidig er det ofte krevende å manne seg opp til å sette inn større beløp i perioder med kursfall.
En spareavtale bidrar til at du automatisk fortsetter sparingen gjennom både gode og dårlige tider.
Høyeste avkastning
Aksjer er den spareformen som har høyest langsiktig forventet avkastning. Du kan forvente at aksjefond i gjennomsnitt vil
gi 8-9 % per år etter fratrekk av forvaltningsgebyrer.
Svingningene på børsene jevnes ut over tid. Selv en lengre periode med fall, vil normalt oppveies, og vel så det, av en ny
oppgangsperiode.
Kilde: Verdipapirfondenes forening
Om beregningene: For å beregne en avkastning som skal representere alle spareavtaler samlet, er det beregnet en indeks som
er vektet tilsvarende nordmenns gjennomsnittlige aksjeeksponering, det vil si 41,5 % global, 36 % Norge, 11,5 % Norden og
11 % Nye markeder. Vi har også tatt høyde for et gjennomsnittlig årlig forvaltningsgebyr.
