Ordliste

Aksje

En aksje er en eierandel i et selskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For aksjeeierne, aksjonærene, kommer avkastningen på en aksje enten i form av utbytte fra selskapet eller økt markedsverdi på aksjen.

Aksjefond

Verdipapirfondenes Forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter) og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer. For mer detaljert beskrivelse av aksjefond –se Hva er et verdipapirfond?

Aksjeindeksobligasjon

En aksjeindeksobligasjon er ikke et verdipapirfond, men en alternativ investeringsform bestående av to deler; en obligasjonsdel og en opsjonsdel. Obligasjonsdelen garanterer at du får tilbake en prosentandel av det garanterte beløpet (ofte er det garanterte beløpet lik 100% av investeringen), og opsjonsdelen kan gi deg avkastning ut over dette, avhengig av kursutviklingen i aksjemarkedene aksjeindeksobligasjonen er knyttet til.

AMS

Aksjesparing med skattefradrag er en ordning som gir skattefradrag gjennom å investere i aksjemarkedet enten direkte i enkeltaksjer eller gjennom aksjefond som oppfyller nærmere definerte krav til investeringsvalg. Ordningen er opphevet fra og med inntektsåret 2000. Ordningen er nærmere beskrevet under skattefavoriserte produkter.

Andel i verdipapirfond

En kunde som plasserer midler i et verdipapirfond vil få tildelt andeler i fondet. Antall andeler man får tildelt avhenger av fondets netto andelsverdi, som angir verdien av én andel i dette fondet på tegningstidspunktet. Hver andel i et verdipapirfond har samme verdi, og hver andel gir lik rett i fondet.

Andelseier i verdipapirfond

Ved å plassere midler i et verdipapirfond får man tildelt andeler i verdipapirfondet, man blir andelseier. Som andelseier har man ingen  økonomiske forpliktelser i verdipapirfondet ut over de midler man har i fondet. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et fond.

Avkastning

Avkastningen uttrykker hvordan netto andelsverdi har endret seg i en periode. Avkastningen oppstår som følge av utbytte, kursendring og eventuelt valutakursendringer (for verdipapirfond som investerer i utenlandske verdipapirer) i tilknytning til de verdipapirer fondet har investert i. Alle avkastningstall for verdipapirfond er oppgitt netto, det vil si etter fradrag for alle kostnader som belastes fondet. Avkastningstall for alle norskregistrerte verdipapirfond finner du i kursstatistikken som administreres av Oslo Børs for Verdipapirfondenes forening.

Bankklagenemnda

Klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond. Verdipapirfondenes Forening knyttet seg til Bankklagenemnda med virkning fra 1. januar 2002. For mer informasjon - se klageordning.

Basiskurs

Se netto andelsverdi

Børs

En børs er en autorisert markedsplass som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering. En børs må ha konsesjon av de lovgivende myndigheter for å bedrive sin virksomhet. Børsvirksomhet for verdipapirer er det de fleste forbinder med ordet børs (for eksempel Oslo Børs), men det finnes også andre børser som for eksempel råvarebørs og børs for handel med elektrisk kraft.

Depotmottaker

Det er lovbestemt at alle verdipapirfond skal ha en depotmottaker som skal ta i mot og oppbevare fondets aktiva. Det betyr at alle midler som inngår i et verdipapirfond (verdipapirer, likvide midler) skal oppbevares eller føres på en konto i en verdipapirsentral av denne depotmottakeren. Det er også depotmottakeren som etter instruksjon fra forvaltningsselskapet mottar innbetalinger til verdipapirfondet og foretar utbetalinger fra fondet, enten som følge av handel med verdipapirer som forvaltningsselskapet har foretatt på vegne av fondet eller som følge av tegninger eller innløsninger i fondet fra andelseiere. I tillegg har depotmottakeren også en kontrollerende oppgave, ved at den skal påse at forvaltningsselskapets transaksjoner i det enkelte fond er i overensstemmelse med verdipapirfondloven og fondets vedtekter. Funksjonen som et verdipapirfonds depotmottaker utføres som regel av en bank, men kan også utføres av et verdipapirforetak.

Depotmottakeren er helt uavhengig av forvaltningsselskapet, og skal påse at forvaltningsselskapets disposisjoner og instruksjoner er hjemlet i loven eller verdipapirfondets vedtekter. Depotmottakerens rolle er lovregulert for beskytte andelseierne gjennom å holde verdipapirfondets midler atskilt fra forvaltningsselskapets, samt å kontrollere forvaltningsselskapets disposisjoner.

Diversifisering (risikospredning)

Et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, hvilket gir mindre svingninger i fondets verdi (dvs. mindre risiko) enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer. Sagt på en annen måte; gjennom å diversifisere verdipapirfondets portefølje oppnår fondet risikospredning. Verdipapirfondloven setter minstekrav til fondets diversifisering.

Durasjon

Et begrep som litt forenklet uttrykt angir en veiet gjennomsnittlig løpetid (hvor lang tid det er til rentepapirene forfaller) på porteføljen i et rentefond. (Se også Rentefølsomhet)

Effektiv rente (yield)

Den effektive renten (ofte også kalt ”yield”) uttrykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar, og framgår i kursstatistikken her og i en rekke andre medier som jevnlig publiserer fondsdata.

Egenkapitalinstrument

Aksjer eller grunnfondsbevis, eller derivater med aksjer eller grunnfondsbevis som underliggende verdipapir.

Fond-i-fond

Et fond-i-fond er et verdipapirfond som investerer sine midler i ett (eller eventuelt flere) underliggende verdipapirfond.

Fondsforsikring

Fondsforsikring, unit linked eller forsikring med investeringsvalg er tre betegnelser på det samme; en form for forsikringssparing, hvor den enkelte selv velger hvordan sparemidlene skal plasseres for eksempel i hvilke verdipapirfond.

Forvaltningshonorar

Uttrykket er en forkortelse for det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som på daglig basis belastes verdipapirfondet og overføres til forvaltningsselskapet som forvalter og administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital, og oppgis som årlig rate.

Forvaltningsselskap

Et forvaltningsselskap for verdipapirfond er et selskap som forvalter andelseiernes midler i de fond som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse samt forestår periodisk informasjon til andelseierne. Det er forvaltningsselskapet som treffer alle disposisjoner som fondsforvaltningen innebærer. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Kredittilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).

Forvaltningsstil (aktiv/passiv)

Verdipapirfondene forvaltes etter ulike retningslinjer. Noen verdipapirfond forvaltes mer eller mindre passivt, i den forstand at investeringene gjøres med relativt små avvik fra den referanseindeks fondet følger. Andre verdipapirfond forvaltes mer aktivt, noe som innebærer at fondsforvalteren gjennom å ha en annen sammensetning av verdipapirer i fondet enn hva fondets referanseindeks tilsier, forsøker å finne verdipapirer som gir et bedre forhold mellom avkastning og risiko enn hva tilsvarende passiv forvaltning ville ha gitt. Også aktivt forvaltede fond kan forvaltes med ulike typer forvaltningsstil.

Hedgefond

Det finnes ingen eksakt definisjon av begrepet hedgefond, og variasjonen mellom de enkelte fondene som kalles hedgefond kan være meget stor med hensyn til investeringsvalg og risikoprofil. Et hedgefond tar vanligvis vesentlig høyere risiko enn et vanlig verdipapirfond, og er derfor et produkt for svært risikovillige profesjonelle investorer. Et hedgefond er ikke pålagt å følge den norske verdipapirfondloven eller EUs UCITS-direktiv, og hedgefondene står fritt til å benytte ulike finansielle instrumenter. Det kan som oftest ta opp lån, og står vanligvis ganske fritt til å bruke ulike derivater. Et hedgefond kan også handle verdipapirer ”short”, noe som innebærer at fondet selger lånte verdipapirer, for så å kjøpe de lånte papirene på et senere tidspunkt (med andre ord et forsøk på å få fortjeneste i et fallende marked).

Indeks

Se referanseindeks

Indeksfond

Et indeksfond er et verdipapirfond som forvaltes relativt passivt i forhold til fondets referanseindeks (replikering av en indeks), se forvaltningsstil. Indeksert forvaltning kan grovt sett utføres på tre måter:

Full replikering, som innebærer at fondet investerer i de samme verdipapirer som indeksen består av, og der papirene inngår i porteføljen med samme vekt som i indeksen.
Delvis (partiell) replikering innebærer at indeksen splittes i ulike faktorer (som for eksempel ulike bransjer), og at fondet følger indeks gjennom å investere i samsvar med de ulike faktorenes betydning i indeksen (det vil si uten å investere i nøyaktig de samme verdipapirene som inngår i indeksen).
Såkalt optimalisert utvelgelse, som innebærer at fondet avveier kostnaden av å investere i tråd med indeks mot konsekvensen i form av forventet avkastningsavvik ved å avvike fra indeks. Det gjøres en lønnsomhetsanalyse for å vurdere om fondet vil være best tjent med å følge indeks eller avvike fra denne.
Uansett valg av tilnærming, innebærer indeksforvaltning at avkastningen i indeksfondet vil samvariere ganske nært med utviklingen i indeks.

Innløsningsgebyr

Avgift som belastes andelseierne for å innløse andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.

Innskuddsbasert tjenestepensjonsordning

Myndighetene åpnet fra 1. januar 2001 for at arbeidsgivere kan etablere skattefavoriserte innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. I forbindelse med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (se Obligatorisk tjenestepensjon) ble det også åpnet for at selvstendig næringsdrivende kan spare til egen pensjon i tilsvarende ordning.

Lovverket åpner for at man kan velge mellom to ulike alternativer; enten en kollektiv ordning uten investeringsvalg, eller en individuell ordning med investeringsvalg for den enkelte. Verdipapirfond kan benyttes som plasseringsalternativ i det sistnevnte alternativet. En innskuddsbasert tjenestepensjonsordning skiller seg fra ytelsesbaserte ordninger (dvs. de tjenestepensjonsordninger som hittil har vært skattefavoriserte) ved at innskuddet er kjent, mens utbetalingen avhenger av innskutt beløp og avkastning i spareperioden. Se skattefavoriserte produkter for mer informasjon.

Investeringsmandat

Et investeringsmandat gir retningslinjer for hvordan et forvaltningsselskap skal plassere det enkelte verdipapirfonds midler. Investeringsmandatet kan i tillegg til investeringsuniverset også inneholde retningslinjer for verdipapirfondets forvaltningsstil.

Investeringsunivers

Et investeringsunivers definerer mulighetsområdet for hvordan et verdipapirfonds midler kan plasseres. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.

IPA

Individuell pensjonsavtale (IPA) er en individuell pensjonsordning underlagt bestemte skatteregler. Ordningen ble avviklet av Stortinget i 2006.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombinasjonsfond kan ha en tilnærmet fast overvekt av aksjer eller rentepapirer, men andelen av ulike papirer kan også endres i løpet av fondets levetid (livssyklusfond).Se Hva er et verdipapirfond? for mer informasjon.

Nasjonalt fond

Blant de norskregistrerte verdipapirfondene finnes det noen fond som ikke oppfyller alle krav i EUs UCITS-direktiv – i første rekke knyttet til investeringsbegrensningene, men som likevel er godkjent av Kredittilsynet. Disse benevnes vanligvis som nasjonale fond. Nasjonale fond kan, i motsetning til fond som oppfyller UCITS-direktivet, ikke fritt markedsføres og selges i øvrige land innenfor EØS enn der det er registrert.

Netto andelsverdi (NAV)

Netto andelsverdi (ofte også kalt basiskurs) angir markedsverdien til én fondsandel. (Den enkelte andelseier vil vanligvis eie flere andeler i verdipapirfondet.) Netto andelsverdi framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samtlige kostnader som påløper for fondet den aktuelle dagen i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet. Netto andelsverdi beregnes på daglig basis for de fleste verdipapirfond. Antall andeler i et verdipapirfond øker når det tegnes nye andeler i fondet, og reduseres når det innløses andeler. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for den netto avkastning verdipapirfondet har oppnådd i perioden

Norsk Oppgjørssentral (NOS)

NOS er en clearingsentral for det norske derivatmarkedet. Det norske derivatmarkedet består av standardiserte opsjoner, futures og forwards handlet på Oslo Børs, i tillegg til OTC opsjoner (over-the-counter/ad hoc-opsjoner) som ikke er børsnoterte. NOS forestår clearing ved å tre inn i transaksjonen mellom kjøper og selger, og blir den juridiske motparten til begge de opprinnelige partene. 

Obligasjon

En obligasjon er et rentebærende verdipapir, et lånebevis, som ved utstedelse har en løpetid på mer enn ett år. Obligasjonsutsteder (låntaker) kan for eksempel være offentlige myndigheter, banker eller store private foretak. Obligasjonen innfris av utsteder ved forfall, og i perioden fra utstedelse til forfall betaler utsteder en rente, ofte kalt kupongrente, til eier av obligasjonen. Obligasjoner er normalt fritt omsettelige, og det eksisterer et annenhåndsmarked hvor papirene kjøpes og selges. Det er et omvendt forhold mellom kursen på en obligasjon og endringer i markedsrenten. Dersom for eksempel markedsrenten stiger vil kursen på en obligasjon, og dermed kursen på et obligasjonsfond, umiddelbart falle.

Obligasjonsfond

Et obligasjonsfond investerer vanligvis i rentebærende papirer (fortrinnsvis obligasjoner) med lengre løpetid enn det pengemarkedsfondene har anledning til å gjøre. I Verdipapirfondenes Forenings standard defineres således et obligasjonsfond som et rentefond som ikke er et pengemarkedsfond. Se Hva er et verdipapirfond? for en nærmere beskrivelse av obligasjonsfondene.

Obligatorisk tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar 2006. Loven innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. Loven gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. I tillegg ble det åpnet for at selvstendig næringsdrivende kan spare til egen pensjon i tilsvarende ordning. Brorparten av bedriftene som opprettet OTP i løpet av 2006 har valgt innskuddsbasert tjenestepensjon (se Innskuddsbasert tjenestepensjon). 

Pengemarkedsfond

Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i pengemarkedsinstrumenter, det vil si at fondet ikke kan investere i instrumenter med en rentebindingstid over 1 år. Se Hva er et verdipapirfond? for en nærmere beskrivelse av pengemarkedsfondene.

Pengemarkedsinstrumenter

Rentebærende papirer med kort løpetid (under ett år), det vil primært si sertifikater og obligasjoner med gjenstående løpetid under ett år.

Portefølje

Beholdning av verdipapirer, for eksempel de investeringer som inngår i et verdipapirfond.

Prospekt

Forvaltningsselskapene er pålagt å utarbeide et prospekt for hvert av de verdipapirfondene de forvalter. Prospektet skal vise verdipapirfondets vedtekter, gi en kort redegjørelse av de gjeldende skatteregler for verdipapirfondet og andelseierne, samt gi opplysning om rettigheter og plikter som en andel i verdipapirfondet innebærer. Prospektet er tilgjengelig hos det enkelte forvaltningsselskap.

Referanseindeks

En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt.

Forvaltningsselskapene velger en referanseindeks for sine verdipapirfond som har en sammensetning av verdipapirer det er rimelig å sammenligne fondet med sett i forhold til det investeringsmandatet fondet har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Hvis for eksempel fondets avkastning i en bestemt periode har vært høyere enn referanseindeksens avkastning har forvaltningsselskapet gjort en god jobb.

Relativ volatilitet

Relativ volatilitet er uttrykk for hvordan avkastningen i et verdipapirfond har samvariert eller avveket fra avkastningen til fondets referanseindeks over en periode. Høy relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets avkastning i liten grad kan ”forklares” av referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapirfondet enn referanseindeksen. Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanseindeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning. Rent matematisk defineres verdipapirfondenes relative volatilitet som annualisert standardavvik til de månedlige avkastningsdifferanser mellom fondets og referanseindeksens avkastning. Se også volatilitet.

Rentebindingstid

Kupongrenten på et rentebærende verdipapir er som regel fast for en gitt periode, rentebindingstiden. Periodens varighet kan variere fra papir til papir, for eksempel kan én obligasjon justere rentekupongen hvert tredje år, mens det for en annen obligasjon kan foretas en rentejustering hvert annet år. De fleste obligasjoner har imidlertid en fast rentekupong for hele lånets løpetid.

Rentebærende verdipapirer

Et rentebærende verdipapir er et krav på et tilgodehavende hos en låntaker. De rentebærende papirene kan ha ulik løpetid (løpetid er tiden til lånet tilbakebetales). Pengemarkedsfond investerer i korte rentebærende papirer, i første rekke sertifikater, med løpetid under 1 år, mens obligasjonsfondene som navnet tilsier, investerer i obligasjoner; det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid.

Rentefond

Et rentefond er i henhold til Verdipapirfondenes Forenings standarder et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. For mer informasjon om rentefond, se Hva er et verdipapirfond?.

Rentefølsomhet (modifisert durasjon)

Et rentefonds rentefølsomhet gir uttrykk for den umiddelbare prosentvise endring i fondets netto andelsverdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med 1 prosentpoeng. Et fall i rentenivået øker rentefondets netto andelsverdi, mens en økning i rentenivået reduserer rentefondets markedsverdi. Hvis fondet har høy rentefølsomhet vil et fall i rentenivået gi en relativ sterk økning i netto andelsverdi og vice versa.

Over tid vil vanligvis det enkelte fonds rentefølsomhet variere i området rundt referanseindeksens. Avvik mellom fondets og referanseindeksens rentefølsomhet oppstår når forvalteren aktivt forsøker å øke rentefondets avkastning i forhold til referanseindeksens. ”Min/maks rentefølsomhet” viser hvilke yttergrenser forvaltningsselskapet kan bevege fondets rentefølsomhet innenfor.

Eksempel:
Hvis referanseindeksen til et rentefond har en rentefølsomhet på 3, og rentenivået øker med en ½ prosentenhet, vil referanseindeksen få et umiddelbart verdifall på 1,5 prosent. Kursen på et fond som benytter denne referanseindeksen, og som for eksempel er underlagt min/maks-grenser for rentefølsomhet på h.h.v. 1 og 4, vil falle med minst 1 prosent og maksimalt 4 prosent per prosentenhet endring i rentenivået, avhengig av hvilken rentefølsomhet fondet har på det tidspunktet renteøkningen finner sted.

Risikospredning

Se Diversifisering.

RISK-regulering

RISK står for Regulering av aksjens Inngangsverdi med endring i selskapets Skattlagte Kapital, og er et system for å unngå dobbeltbeskatning, det vil si for å unngå at aksjonærene beskattes av kapital som allerede er beskattet i aksjeselskapet. I praksis innebærer det at aksjeeierne, og derigjennom andelseierne i aksje- og kombinasjonsfond, får justert aksjens kostpris (inngangsverdi) med et RISK-beløp. RISK-regulering får skattemessig betydning for andelseierne først det året andelene realiseres.

Fra og med inntektsåret 2006 er reglene om RISK opphevet. Den siste RISK-regulering som fant sted skjedde således per 1. januar 2006. Akkumulert RISK-beløp vil imidlertid ha betydning for fastsettelsen av inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget for aksjer som skattyteren eide per 1. januar 2006. RISK-reguleringen er fra og med inntektsåret 2006 erstattet med skjermingsfradrag (se egen oppføring).

Sertifikat

Sertifikater er rentebærende papirer i likhet med obligasjoner. Forskjellen mellom papirene er at sertifikatene har maksimal løpetid på ett år.

SICAV (paraplyfond)

SICAV er forkortelse for ”Société d'Investissement à Capital Variable”. Direkte oversatt betyr det investeringsselskap med bevegelig aksjekapital, og kan juridisk sett betraktes som en mellomting mellom et investeringsselskap og et verdipapirfond. Aksjekapitalen i et SICAV tilsvarer i praksis forvaltningskapitalen i flere ulike verdipapirfond. På norsk benyttes ofte betegnelsen paraplyfond om et SICAV fordi et SICAV vanligvis er en konstruksjon bestående av flere ulike fond, der investorene fritt velger hvilke av fondene de vil plassere sine midler i.  En rekke Luxembourg-registrerte UCITS-fond som markedsføres i det norske markedet er organisert som SICAV.

Skjermingsfradrag, skjermingsrente og skjermingsgrunnlag

Når du innløser andelene dine får du et såkalt skjermingsfradrag for hvert av de årene du har eid andelene. Kun den delen av avkastningen som overstiger nivået på skjermingsrenten er skattepliktig.

Skjermingsfradrag er skjermingsgrunnlag ganget med skjermingsrenten.

Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet, og settes lik årsgjennomsnittet av renten etter skatt på statskasseveksler med tre måneders løpetid. Dette tilsvarer omtrent rentenivået på en gjennomsnittlig høyrentekonto i bank.

Skjermingsgrunnlaget fastsettes årlig og beregnes særskilt for hver enkelt aksje/andel. Skjermingsgrunnlaget settes til verdipapirfondsandelens inngangsverdi, tillagt andelens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.

For aksje/andel ervervet før 1. januar 2006 skal skjermingsgrunnlaget som utgangspunkt settes til aksjens/andelens historiske kostpris tillagt akkumulert RISK i eiertiden, til og med den siste RISK-reguleringen per 1. januar 2006 (se egen oppføring om RISK-regulering).

Tegningsgebyr

Avgift som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.

UCITS-direktivet

UCITS er en benevnelse på verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv (Council Directive 85/611/EEC 20 December 1985). UCITS står for "Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities" (en konstruksjon som tar imot kollektive plasseringer fra andelseierne, som i fondets navn plasseres i likvide verdipapirer).

UCITS-direktivet er som følge av EØS-avtalen implementert i Norge gjennom verdipapirfondloven. Dette medfører at norskregulerte verdipapirfond som følger plasseringsreglene i verdipapirfondloven §§ 4-5, 4-6, 4-8 og 4-9 og forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater (”derivatforskriften”) er innenfor UCITS-rammeverket. Det finnes noen såkalte nasjonale fond i Norge som har unntak fra disse bestemmelsene, og disse fondene faller utenfor UCITS-rammeverket.

Hvorvidt et norskregulert fond er UCITS-fond opplyses i fondets vedtekter.

 

Det følger av direktivet at et UCITS-fond som har godkjennelse i ett land i EØS-området er tillatt å markedsføre i øvrige EØS-land. UCITS direktivet har således bidratt til å realisere et fritt indre marked for tegning av verdipapirfondsandeler.

Vedtekter

Alle verdipapirfond er pålagt å utarbeide vedtekter for fondet. Vedtektene skal inneholde all vesentlig informasjon om fondet og forvaltningen av dette. Vedtektene skal godkjennes av Kredittilsynet.

Verdipapir

Det finnes i hovedsak to grupper verdipapirer; egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis) og rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater).

Verdipapirfond

Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap. Se Hva er et verdipapirfond?

Volatilitet

Volatilitet gir uttrykk for i hvor stor grad de månedlige avkastninger har svingt rundt gjennomsnittet av disse i en bestemt måleperiode, for eksempel siste 3 eller 5 år. Høy volatilitet viser at det har vært store svingninger i de månedlige avkastningene. Rent matematisk defineres verdipapirfondets volatilitet som annualisert standardavvik til fondets månedlige avkastninger. Se også relativ volatilitet.

VPS (Verdipapirsentralen)

VPS er et rettighetsregister som blant annet registrerer eiere og eierskifter av norske verdipapirer. Institusjonen  leverer transaksjons- og servicetjenester for utstedere av verdipapirer, investorer og deres mellommenn. VPS fører også andelseierregister for flere norske forvaltningsselskaper for verdipapirfond.