2008

Fondsslakt på leirføtter

[Publisert: 14.5.2008]

Finansavisen har onsdag 14. mai et førstesideoppslag om aktive aksjefondsforvalteres prestasjoner under rubrikken ”De koster flesk, men klarer ikke engang å slå Hovedindeksen på Oslo Børs. ” Artikkelen har dessverre noen feil og mangler.

Kort tidsperspektiv
Fondsbransjens obligatoriske bransjestandarder slår fast at når det gis informasjon om historisk avkastning i markedsføringen skal det minst oppgis avkastning for den periode som stemmer overens med anbefalt plasseringshorisont for fondets andelseiere. Dette pålegget er begrunnet med at å isolere kortere tidsperioder kan gi et misvisende bilde av hvilken avkastning andelseierne kan forvente.

Denne feilen begår dessverre Finansavisen når de ser isolert på avkastningen i en så kort tidsperiode som hittil i år, noe også Finansavisens egen ekspertkilde påpeker i en kommentar i en underartikkel i samme oppslag.

Avvikende kursdato?
Finansavisens tabell over avkastningen i indeks, indeksfond og gjennomsnitt for aktivt forvaltede fond oppgir ikke dato for kursene, noe vi antar er en glipp. Alle fond oppgir dato for kursberegningen, da dette er vesentlig informasjon for å kunne gjøre riktige sammenligninger mot andre fond og indeks.

Våre undersøkelser tyder på at Finansavisen har benyttet kursdato 9. mai 2008 for Oslo Børs Hovedindeks. For flere av indeksfondene som er med, kan mye tyde på at kursdato er 8. mai 2008, da aksjekursene lå noe høyere. Hvilke kursdatoer som er benyttet for gjennomsnittet av de aktivt forvaltede fondene eller hvilke fond som inngår i den betegnelsen vites ikke.

Finansavisen hadde med fordel kunne oppgitt kursdato og sørget for at kursdato var den samme for de alternativene som vurderes, slik fondsbransjen har lagt til rette for gjennom sitt omfattende informasjons- og klassifiseringsopplegg.

Indeksforvirring
Ifølge Finansavisens oversikt har indeksfondene meravkastning i forhold til Oslo Børs Hovedindeks. Dette kan i utgangspunktet synes noe mystisk ettersom indeksfond per definisjon følger indeksutviklingen og dermed vil ha en avkastning lik indeksen fratrukket løpende forvaltningshonorar.

Meravkastningen i forhold til Oslo Børs Hovedindeks skyldes at fire av de seks indeksfondene som omtales i virkeligheten følger en annen indeks, nemlig OBX Total Return. I hele uke 19 (5.-9. mai) hadde OBX 2-2,4 prosentpoeng høyere avkastning enn Oslo Børs Hovedindeks målt fra årsskiftet, noe som skyldes ulik sammensetning av indeksene.

For de to fondene som følger Hovedindeksen skyldes avviket fra indeks trolig i første rekke at det er ulik kursdato.

For en mer presis sammenligning av fond mot Hovedindeksen anbefaler vi Oslo Børs’ fondsside, hvor hvert enkelt fond kan plottes mot OSEBX, og hvor det for de passivt forvaltede fondene ikke er noen vesentlige avvik i forhold til indeksen de følger – slik man skal kunne forvente.

Gode alternativer
Når Finansavisen på forsiden skriver at fondene ”ikke engang klarer å slå Hovedindeksen” ligger det implisitt en antakelse om at det burde være en grei sak å slå indeksen. Det er det derimot ikke.

Det er viktig å være klar over at avkastningen som fondene oppgir er nettoavkastningen, dvs. fratrukket samtlige kostnader som påløper ved forvaltningen. Fond som presterer bedre enn markedsindeksen har i perioden altså oppnådd en meravkastning som overstiger det løpende forvaltningshonoraret.

Det er heller ikke slik at en investering som ikke slår en markedsindeks nødvendigvis er dårlig. De gode og billige alternativene Finansavisen trekker frem er eksempler på slike investeringer.

Dessverre kan ingen investere i markedsindeksen gratis. Alle investeringer er forbundet med kostnader, enten man forvalter dem selv eller investerer gjennom profesjonelt forvaltede fond.

I aktivt forvaltede aksjefond har forvalteren en ambisjon om å slå sin referanseindeks over tid. Mange forvaltere klarer dette, og prisen for muligheten til å ta del i meravkastningen som skapes er gjerne et høyere honorar enn vi må ut med for passiv forvaltning (indeksfond). Samtidig finnes det ingen garanti for at forvalteren vil klare å slå sin referanseindeks systematisk over tid.

I passivt forvaltede fond er vi derimot garantert at fondet aldri vil slå referanseindeksen, men kostnadene vi betaler for å få tilgang til avkastningen er til gjengjeld lav.

Med andre ord er både aktivt forvaltede fond og indeksfond gode alternativer, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Ønsker man muligheten til å slå indeks må man forsøke å finne et aktivt forvaltet fond man har tro på kan klare det. Er man tilfreds med å høste markedsavkastningen minus kostnader bør man forsøke å finne et så billig passivt forvaltet fond som mulig.

 


Verdipapirfondenes forening

Tlf: 23 28 45 50 | Fax: 23 28 45 59 | vff@vff.no | Hansteens gate 2, 0253 Oslo | literssicon.jpg RSS

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering